Jovalmoens Bensin, Ringnes

Barndommens tyngste vranglære, var at alle andre er idioter. Unntatt to, kanskje tre. Den ene var Hans Mørch, i BP Jernbaneveien.

Der var det altså greit å handle.

7. september.

Hans hadde også BOSCH-verksted.

Brøt leirplass seks, mista ei gjedde mellom liljene ved Kurøen før sju, tilbake på Ringnes før halvti:

Hilde Mørch, ekte BP-unge, ringte meg utpå Rømsjøen i går, med klarsignal for å rydde det gamle verkstedsloftet på Daggry, idag.

September er mye rot, september er klar og overraskende.

Det er sig i knektene.

Hyllene trenger understøttelse, skruelageret til Hans trenger hyller.

Den rødfargen er merkelig, det er sponplatenes første farge, det er ikke en god farge.

Sponplatenes flis, og knektenes hvitt, gjør den ulik, jeg legger min mellom der.

14. september.

Dagsrevyen melder om ny forskning fra Transportøkonomisk institutt, som viser at bygging av handelsparker utenfor byene tapper bysentrum for handel. Nå er det Hønefoss som frykter at sentrum blir lagt øde, hvis politikerne tillater planlagt bygging.

Jeg går ned, ut, bort til sentrum, på jobb.

21.september.

Material-kappet fra igår er akkurat nok for å koke to egg.

Å koke to egg, tar like lang tid som å renske to juleansjos fra ifjor.

Og de siste bitene av oppsmuldrete sponplater fra frontveggen, holder varmen lenge nok til at tankene får gå til kjøkkenhagen: Gulerøttene, og den siste myntehøsten.