ARTrosKOPI
Artroskopi: Kikkehull-kirurgi
En utstilling på Ringnes Kunsthall, er et inngrep i Talleiv Taro Manums kunstprosjekt. For meg krever det en konseptuell tilnærming som inkluderer hans målsetninger, og samtidig gir utstiller fritt handlingsrom. Min første tanke var å ikke gjøre noe som helst, men la den nye kunsthallen være nok i seg selv. Men det ville på ingen måte være mitt arbeid, kun tyveri og latskap.
Artroskopi: Kikkehull-kirurgi
En utstilling på Ringnes Kunsthall, er et inngrep i Talleiv Taro Manums kunstprosjekt. For meg krever det en konseptuell tilnærming som inkluderer hans målsetninger, og samtidig gir utstiller fritt handlingsrom. Min første tanke var å ikke gjøre noe som helst, men la den nye kunsthallen være nok i seg selv. Men det ville på ingen måte være mitt arbeid, kun tyveri og latskap.
Vi har fellesnevnere i kunstnerisk virksomhet, daglig virke og sosialt liv: Utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim (KiT: L.P 1978-82, T.T.M. 1990-96), lidenskap for kunst, håndverk, musikk og teknologi, inkluderende praksis i sosiale forbindelser. Det holder, nok til kunstnerisk frihet, og jeg vil tro at invitasjonen som første utstiller på Ringnes Kunsthall ikke er tilfeldig adressert.
I stedet for ingenting vil jeg gjøre mye.
I studietiden bodde jeg i en liten loftleilighet i Grensen 9 i Trondheim. Leiligheten ble okkupert tidligere på 70-tallet, og seinere overtatt av Studentsamskipnaden som leide ut til regulerte priser. I starten var leia 40 kroner måneden (1,- per m2). En dag gikk prisen opp med uanstendige 10%, hvilket jeg klagde på. Protesten førte ikke fram. 44 kroner var fortsatt rimelig.
Da jeg flyttet fra Trondheim i 1983 ville jeg at leiligheten kunne brukes videre av kunststudenter, og lot den gå fra student til student i 30 år. Jeg hadde liten anelse om hvem som bodde der, men de vet alle hvem jeg er: De måtte på sett og vis late som de var meg i perioden de bodde der.
Jeg har sporet opp flere enn tyve av disse KiT-kunstnerne, de ulovlige fremleietakere, som nå er invitert til å delta på utstillingen på Ringnes Kunsthall.
Ringnes Kunsthall er et relativt lite rom på 5 m2 med overlys, glassfasade, og skyvedør inn til bakrom/verksted/kontor 2,1 m2 med egen utgangsdør.
Jeg vil gjøre rommet trangt ved å plassere en søyle midt i, slik at det blir 60cm avstand til veggene. Søylen måler L:125xB:78xH:180 cm, grunnflate proporsjonalt lik leiligheten i Grensen 9. På toppen en modell av leiligheten i mattslipt pleksiglass: en lyskasse/overlys.
Søylen er i perforerte stålplater, som gjør den innvendige konstruksjonen delvis synlig. Inni, bak stålplatene, finnes scalamodeller 1:10 av gallerirommet (Ringnes Kunsthall). Man kan se inn i modellene gjennom svært vidvinklete kikkehull/dørspioner, som gir modellene inntrykk av å være store rom.
Disse modellene inneholder alternative utstillinger for kunsthallen, ved følgende kunstnere fra Grensen 9:
Morten Paulsen, Lars Paalgard, Oddvar I.N. Daren, Ivar Kjellmo, Ann Lundstrøm, Morgan Schagerberg, Hanne Rangul, Mai Hofstad Gunnes, Erik Pirolt, David Larsen, Henrik Nikolai Stornæss Skotte, Magnus Engstedt, Magnus Vatvedt
Det er tre dører i bygget, som skal fungere som lyd-miksere: Med ulike koplinger av lydkabler /reléer til låskasser og sluttstykker i dører og karmer, slipper signal gjennom både ved åpne og lukkete dører. Det gir mulighet for seks lydkilder, hvorav tre kan høres samtidig.
Opp gjennom årene har jeg jobbet mye med musikk, både samtidsmusikk og country. I denne sammenheng vil jeg fokusere på samtidsmusikken, og bruke opptak fra disse konsertene/prosjektene. Det blir elementer fra HullkortEnsemblet (live fra Ringnes, 2015), 3x Fransk Flue (med Poing, studenter ved Musikkonservatoriet i Trondheim og jazzmusikere i Lillehammer, 1998 ) og Humus Line grafisk partitur (live fra Museet for Samtidskunst, ved studenter ved impro-klassen, Norges Musikkhøyskole, 2016).
Det blir de besøkendes bruk av dørene som avgjør hva man hører i kombinasjon.
Lars Paalgard, Oslo 03.08.2018